Mer om grotter
Nesten alle grotter er dannet ved at vann har foretatt en kjemisk oppløsning av kalkstein. Og kalkstein finnes det mye av i Rana – og i Nordland Fylke. Bare i Rana kommune er det kartlagt over 200 grotter, Setergrotta er en av de største i både lengde, og den aller største i volum (pga sine svære berghaller).
Hvem har brukt grottene?
Historien forteller at våre forfedre har bodd i huler. Men i Rana-distriktet ligger grottene så uveisomt til at de ikke har vært bebodd. Det finnes dyrerester i mange grotter, bl.a. bjørne- og ulveskjelett. Kanskje har bjørn brukt grotter som hi, mer sannsynlig er det at dyrene har trukket inn i grottene for å dø.
To typer grottedannelse
Grotter som er dannet av rennende vann kalles vadose, grotter som er dannet av vann under trykk kalles freatiske grotter (grunnvannsgrotter). Mange grotter har elementer av begge slag, f.eks. Setergrotta. I begynnelsen var det vann som trengte ned i berggrunnen og dannet grunnvann – som så tæret opp kalksteinen og dannet store haller og ganger. Hundretusener av år senere – etter en istid eller to – senket grunnvannsspeilet seg, og grotten ble delvis tørrlagt. Minst en bekk har alltid rent gjennom Setergrotta og dannet de vadose delene.
Elvegrotter
Enkelte grotter er utilgjengelig både for «vanlige folk» og «vanlige grotte-entusiaster» fordi de fortsatt er vannfylte. Et godt eksempel er Pluragrotta øst for Mo i Rana. Elven Plura renner 3,8 km under jorda og denne grotta er bare tilgjengelig for grottedykkere. Så er da også denne grotta et eldorado for hele Europas grottedykkere, og de har trengt inn over en kilometer under vann – ned til ca. 100 meters dyp. Dette er spesielt krevende, teknisk dykking!
Dryppstein
Dryppstein dannes ved at dryppende vann avsetter kalk i taket før det drypper (stalaktitter) og på «gulvet» der dråpen lander (stalagmitter). Det går veeldig sakte å danne dryppstein, opptil flere tusen år pr. centimeter. Bare dryppsten kan fortelle noe om grottens alder, radioaktive stoffer omdannes etter fast mønster og kan brukes til datering.
Fredning av grotter
Grotter på statens grunn, og en del grotter på privat grunn i Rana, er fredet. Dvs at det ikke er lov å gjøre inngrep av noe slag, f.eks. som å fjerne dryppsten. De fleste dryppsteinsgrottene er også stengt med gitter, i tillegg ligger de «godt gjemt» langt ute i terrenget.
Vær forsiktig
En god, gammel regel sier at når du er i en grotte skal du «ikke ta annet enn fotografier, og ikke etterlate annet enn fotspor». I tillegg er det viktig å opptre aktsomt – og ikke gå seg bort! Vandring i grotter er ikke alltid enkelt. Ukjente må passe på løse blokker, sprekker, trange passasjer, spisse bergutspring og områder med labyrinter.
Noen referanser
Vil du vite mer om grotter kan du følge noen av disse lenkene: